- Tilgangen til usunn mat er i dag for god, og vi lever stadig mer stillesittende liv. Når tallene viser at 60-70 prosent av den voksne befolkningen i Norge er overvektige, er det liten tvil om at vi lever i et stadig mer ”fedmefremmende” samfunn. Det bekrefter også vår erfaring med over 40.000 kursdeltakere årlig.
Myndighetene bør derfor gjøre tiltak for å gjøre sunn mat mer tilgjengelig. Samtidig mener vi usunn mat må bli mindre tilgjengelig, for eksempel ved regulering av markedsføring av usunn mat gjennom kvantumsrabatter og kombinasjonstilbud, sier Lis Pedersen Strøm, administrerende direktør i Grete Roede as.
- Når kjedene bruker pris for å presse usunne varer på kundene er det vanskeligere å spise sunt. Kampanjer med tre sjokoladeboller til kaffen, eller wienerpølser til bare 10 kroner er vanlige i flere kiosk og bensinstasjonskjeder, mener Pedersen Strøm . Hun mener både utsalgsstedene og produsentene kan bli flinkere til å promotere og tilby sunn mat.
Dette mener Grete Roede AS:
- GJØR USUNNE VALG VANSKELIGERE: Vi må tilrettelegge for at folk lettere kan ta sunne valg. Både gjennom økt fysisk aktivitet, og ved å gjøre sunn mat mer tilgjengelig - og usunn mat mindre tilgjengelig. Grete Roede støtter bruk av de samme virkemidlene i kampen mot fedmen som i kampen mot tobakk; en kombinasjon av begrensninger på markedsføring, merking av produkter og opplysningskampanjer om effekten av usunn mat. Sunne valg må bli billigere og lettere tilgjengelige, mens usunne valg som boller og pølser må bli dyrere.
Vil selge 100 tonn vafler i året: Narvesen og 7-Eleven lanserer i disse dager vafler som nytt produkt på sine kiosker. Det er det ikke alle som er like glade for - Grete Roede AS frykter at dette blir fristelser folk ikke klarer å motstå. Les saken "Slakter Reitan-vafler" i Adresseavisen her
- DE UNGE ET OFFENTLIG ANSVAR: Gode vaner må etableres tidlig i livet for å fremme god helse og for å forebygge overvekt i befolkningen. Skolen er en viktig helsefremmende arena hvor også sosial ulik i helse reduseres. Vi mener det er viktig å prioritere bruken av offentlige midler mot barn og unge. Det offentlige må ta større ansvar for at barn og unge får kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å ta vare på egen helse, deriblant hvordan spise sunt, ha gode matvaner og være fysisk aktive. Å innføre én time fysisk aktivitet hver dag i skolen er derfor et svært viktig tiltak. Både praktisk og teoretisk undervisning i kosthold og ernæring bør styrkes. Gratis skolefrukt til alle vil også være viktig for å sikre god helse fra ung alder og bidra til at alle etablerer gode vaner.
- FJERN HINDRINGER FOR FYSISK AKTIVITET: Å fremme fysisk aktivitet er et nasjonalt ansvar. Sosial bakgrunn er kulturelle og økonomiske terskler som gjør at mange ikke holder seg aktive. Dermed øker den sosiale ulikheten i helse. For å gjøre noe med dette må terskelen senkes og opplevde hindringer fjernes, for eksempel gjennom å bygge flere og bedre sykkelveier eller fjerne skatt på trening betalt av arbeidsgiver. Tilrettelegg med lysløyper både høst og vinter samt la adgangen til friluftsområder og marka forbli gratis.
- BEDRE SAMHANDLING: Grete Roede as ønsker sterkere virkemidler for å fremme sunn livsstil og bedre samhandling mellom offentlige og private aktører – vi mener private aktører er nødvendige partnere i det forebyggende arbeidet. Nasjonale myndigheter har en viktig rolle i folkehelsearbeidet gjennom å gi retningslinjer og veiledning for de lokale tiltakene. Når de kommunale Frisklivssentralene skal koordinere og kvalitetssikre den lokale innsatsen for folkehelsen, bør de i størst mulig grad trekke veksler på den kompetansen som finnes lokalt. Helsedirektoratets ”Bra mat”-kurs er et godt lavterskeltiltak, men det finnes også mange andre gode tilbud på dette området rundt om i Norge. Det bør derfor legges tydelig til rette for å inkludere private virksomheter i arbeidet med å forebygge sykdom.
Nasjonal helse- og omsorgsplan: Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte i tidsrommet oktober 2010 - januar 2011 en åpen netthøring, som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det meldes om stor interesse for høringen både fra privatpersoner, frivillige organisasjoner og private aktører. Alle høringsdokumenter og høringssvar kan fortsatt leses på nettsidene.
Her finner du høringssvar fra oss i Grete Roede

Jan Fredheim (63) fra Larvik har fått bedre helse etter at han gikk ned 27 kilo – hovedsakelig ved å kutte ut boller og pølser på bensinstasjonene.
I dag viser vekten under 80 kilo, noe den ikke har gjort siden 80-tallet, avslører Jan.
- Usunn ”bensinstasjonmat” har en stor del av skylden for at jeg endte opp med for mange kilo og livsstilsrelaterte helseproblemer. Jeg slo gjerne til på lokketilbudene med tre boller i slengen, forteller han.
-Jeg var i elendig form og hadde smerter i rygg og ledd. Vekten viste godt over 100 kilo, hvilepulsen var på 105, altså skyhøy. Blodtrykket var høyt og jeg var i tillegg svært plaget av astma. Legen min inspirerte meg heldigvis til å gå i gang med en vektreduksjon, og valget falt på Roede-kurs etter at kona hadde anbefalt akkurat det, forteller han. Og roser kursleder Grete Eknes opp i skyene for å ha hjulpet han til et bedre liv. Til sammen 27 kilo har forsvunnet.
Nå er livet lett og herlig. Jan forteller at han våkner hver morgen i sekstiden og gleder seg til å gå sin faste tur i den flotte Bøkeskogen i Larvik. For hver dag går han litt raskere, og formen har blitt en helt annen enn for ett år siden. Den gang klarte han i blant bare å gå 100 meter før ryggsmertene ble for store. I dag er smertene i rygg og ledd nesten borte, blodtrykket normalt, astmaen mye bedre og kondisjonen er på topp. Han går mange ganger så langt som i starten, og hele turen tar en time og et kvarter.
- Jeg er så utrolig fornøyd og takknemlig for Grete Roede som har gitt god veiledning og hjelp til et nytt og sunnere liv som jeg trives med. Jeg har gått ned i vekt ved å spise, leve og trives - og likevel gått ned i vekt! Jeg spiser også stort sett det samme som før, men på en annen måte. Det fascinerer meg at slikt går an, forteller Jan Fredheim.
Foto: Morten Rakke