froeken frue skrev 29 mars 2012 - 20:44:
Jeg har falt av vogna og strever med å hente meg inn. HAdde bursdagsfeiringer i helga som gikk og det ble fire dager til ende med bare dritt. JEg skammer meg... I tillegg er våren vekke i TRondheim og det blåser og snør og faens oldemor (unnskyld) så jeg kommer meg ikke ut på tur med litjpia. Må virkelig ta meg sammen nå. De flotte kiloene som forsvant er tilbake igjen, de skal ikke få være her lenge...
Den derre skamminga skal du bare legge av deg med EN gang, froeken frue!!! Det er "counterproductive", som det heter på norsk...
Du kan la det irritere deg, du kan bli sinna og bestemme deg for å legge en bedre plan neste gang, du kan til og med gråte en skvett - men å SKAMME deg, det skal du bare kutte ut med en gang!
Å skamme seg er så protestantisk og puritansk, vi liker ikke sånt!
Å skamme seg innebærer at du føler skyld og ansvar for hvordan dine handlinger påvirker andre negativt. Du har ikke syndet mot Gud og dine medmennesker - du har spist usunn mat i noen dager! Å skamme seg over hva man spiser, betyr at man henter motivasjonen fra hvordan ens egen spising påvirker andre. Jeg går ut fra at du ikke spiste opp all maten så det ikke var noe igjen til de andre?
Du har tidligere sagt at du trenger å øve på å hente motivasjon for hva du velger å gjøre med kroppen og livet ditt hos deg selv istedet for i anerkjennelse fra andre.
Så fra nå av skammer du deg ikke! Omdefiner følelsene dine til, for eksempel: "Jeg er irritert over at jeg spiste så mye usunn mat i helga - det er ikke bra for meg, og jeg føler meg dårlig etterpå. Neste gang jeg skal i selskap med familien vil jeg legge en plan for hva jeg skal spise, så jeg føler meg bra både under selskapelighetene, og etterpå!"
Er jeg streng med deg? Jeg håper bare det kan virke som en realitetsorientering over betydningen av de valgene du (og vi alle sammen) tar når fristelsene kommer

Dersom du er uenig i det jeg sier, eller synes jeg er slem, kan vi godt ta en diskusjon

Jeg er alltid god til å moderere meg i etterkant