Noen kan ha religiøse årsaker, for eksempel at den religionen de følger bekjenner seg til et vegetarisk kosthold. Andre kan ha etiske og moralske grunner til å utelate animalske matvarer, det kan både være av hensyn til dyrene og til matvaresituasjonen i verden. Helse kan være en annen grunn, da det er godt dokumentert at et vegetarisk kosthold gir færre livsstilssykdommer.

Det finnes ulike former for vegetarisme. Den vanligste formen for vegetarisk kosthold er det man kaller for lakto-ovovegetarisk og inkluderer melkeprodukter og egg i tillegg til matvarer fra planteriket. Noen vegetarianere inkluderer melk i tillegg til de vegetabilske matvarene og vi snakker da om et laktovegetarisk kosthold. En annen hovedgruppe er de som utelukker alle animalske matvarer, det vil si at de spiser utelukkende matvarer fra planteriket, og vi snakker da om en vegankost.

Vegetarismen er på fremmarsj i de fleste land, og det er stadig flere som velger bort kjøtt. Ikke alle gjør dette like konsekvent, denne gruppen kalles semi-vegetarianere, noe som innebærer at de har et lakto-ovovegetarisk kosthold men spiser av og til fisk eller fugl.

Et velfundert vegetarisk kosthold er fullverdig, men jo "strengere" vegetarisk kostholdet er, jo vanskeligere er det å dekke behovet for alle næringsstoffene. Ved å være bevisst og å spise variert går det helt greit å sette sammen en vegetarkost som sikrer at du får i deg nok vitaminer, mineraler og protein. Men, det er ingen naturlov at et vegetarisk kosthold er sunt. Vegetarianere må som alle andre spare på fett og sukker og sørge for å spise variert.

Rådene du finner på våre nettsider tar utgangspunkt i et laktovegetarisk kosthold. Rådene er selvfølgelig også i tråd med Roede-kostholdet.