Bergen, romjulen 2007: Mine foreldre kunne ikke vente med å gi meg og min bror en spesiell gave, de hadde brukt mye tid på. De hadde plukket ut fotografier fra vi var 0-20 år, og var spent på vår reaksjon. De forferdelige minnene kom tilbake, og jeg kjente tårene presse på. Jeg som trodde jeg hadde kontrollen nå...
Vi hadde akkurat kommet hjem fra en kjempefin julefeiring hos min kjæres familie på Sørlandet, og skulle nå feire julaften nr.2 hos mine foreldre hjemme i Bergen. Mine foreldre var tydelig oppglødd og kunne ikke vente med å gi meg og min bror en spesiell gave, de hadde brukt mye tid på å lage. De hadde plukket ut fotografier av oss fra vi var 0-20 år, og var spent på vår reaksjon på gaven. Jeg satte stor pris på denne julegaven helt inntil jeg begynte å bla meg til slutten av albumet.
De forferdelige minnene kom tilbake, og jeg kjente tårene presse på. Jeg som trodde jeg hadde kontrollen nå. Hadde blitt voksen, truffet mannen i mitt liv, og blitt mer selvsikker. Min mor oppdaget min sinnstilstand og var tydelig opprørt over min reaksjon. Det var jo ikke dette som var meningen deres. Jeg skulle jo bli glad for gaven.
Jeg hater bildene fra jeg var 15-20 år og jeg hadde fortrengt denne delen av mitt liv. Jeg var tjukk, ulykkelig, usikker og full av komplekser. Tiltross for at jeg trente basket og håndball, ble jeg bare større og større. De visste jo at jeg avskydde disse bildene. Jeg var irritert på mine foreldre som hadde tatt dem med i albumet. Du kan ikke viske vekk år fra ditt liv. Vi var glad i deg da også og vi valgte å ta dem med, sa min mor forklarende.
Et Grete Roede kurs ble redningen da jeg var 20 år og fikk bukt med 16 kilo den gang. Jeg fikk et bedre liv, var blitt mer utadvendt og sosial. Dessverre fikk jeg kyssesyken 3 år etter, noe som resulterte i et halvt år uten trening, og med mye trøstespisning, og kiloene rant på. Siden hadde jeg slitt med å holde vekten nede.
Min far spurte om vi hadde tatt noen bilder fra julefeiringen på Sørlandet. Noen hadde også klart å få tatt et bilde av meg. Jeg fikk sjokk, jeg var jo blitt like stor som i tenårene og vel så det. Denne kvelden endret mitt liv. Jeg måtte gjøre noe, orket ikke lenger føle meg som en flodhest. Jeg var elsket av min mann og familie, men klarte ikke å være glad i meg selv.
1.januar 08: 1.steg. Jeg bestemte meg for aldri mer å ta heisen opp til 6 etasje på jobb. Jeg måtte stoppe i 4 etasje for å få pusten igjen men ga ikke opp. Trening hadde jeg alltid vært glad i, men overskuddet til det var blitt helt borte. Det var godt å komme i gang med trim igjen. Men jeg innså at jeg igjen måtte ha hjelp til å klare å gå ned alle kiloene, for jeg hadde ikke kontroll på matinntaket lenger.
Jeg hadde god erfaring fra Grete Roede og meldte med på et kurs med Anlaug Totland, som også var min kursleder 1.gang. Jeg må innrømme at det gikk på stoltheten løs for jeg hadde lovet henne at jeg aldri skulle legge på meg igjen, den gangen i ’92. Jeg hadde full fokus på spising hver 3 time og tvang i meg frokost. Dette skulle jeg klare!
Det hjalp å få system på spisingen, noe som gjorde at jeg ikke tenkte på søtsaker og klarte å holde fokus. Jeg ble flinkere og flinkere til å planlegge dagen og ikke minst å bestemme meg for hva jeg skulle få spise og hva jeg skulle holde meg unna før vi skulle noe sosialt. Dette hjalp!
Jeg fant frem en egenskap jeg ikke trodde jeg hadde: Tålmodighet. Dette var ikke en lynkur, men en livsstils endring. Jeg tenkte ikke på mat hele tiden og det var godt å føle at jeg hadde kontrollen.
Jeg jobbet også enormt mye med det mentale og klarte å se den langsiktige gevinsten. Jeg presset meg selv til å komme meg ut på tur, når jeg meste av alt hadde lyst å bli i sofaen. Etter hvert ble den en vane og en glede.
Så var vi kommet til min brors bryllup i slutten av august. Jeg hadde klart å ta av 20 kg siden januar, og kjøpte min aller første tettsittende kjole. Livet var herlig! Jeg ville gå på kurs til jeg var i mål og var i gang med kurs 4. Vektnedgangen gikk tregt dette kurset men du verden som centimeterne forsvant. Det holdt motivasjonen min oppe.
Så oktober 2008, 23 kg var slanket bort. Uten sult og ingen hysteriske treningsmetoder. Jeg begynte på Hold vekten-kurs og i løpet av november hadde jeg stolt og glad takket ja til å være kursleder for Grete Roede. Det føles fantastisk godt å hjelpe andre til å oppleve det samme som meg. For meg er sunnhet, velvære, bedre selvbilde og god helse alle gevinster jeg har oppnådd med Grete Roede. Gevinster jeg vil hjelpe andre til å få. Jeg føler ikke jeg har forsaket noe, selv om jeg til tider under slankeperioden opplevde motstand. Klart man blir fristet, men jeg har lært meg at det handler om å ta kontroll over viljen og lære å beherske seg. Kaker og søtt tenkte jeg ikke så mye på, men å få bruke kosemerkene til 3 glass rødvin på en fredagskveld, var noe som jeg virkelig gledet med til og fikk meg til å holde ut.
Desember 2008 fridde min kjære til meg og på vår 4 årsdag 20.02.2009 giftet vi oss med våre nærmeste til stede. 2 kg til var nå borte og jeg smatt inn i en nydelig drømmekjole. Det var en fantastisk fin dag. Nesten uvirkelig. Jeg – brud!!?? Når jeg ser på bilder fra bryllupet, forstår jeg fremdeles ikke at dette er meg. På et år hadde så mye skjedd. Jeg er blitt glad i å pynte meg, gleder meg til sosiale begivenheter og har en helt annen trygghet inni meg selv. Jeg har fått bedre selvtillit, selvbilde og selvinnsikt. Det er utrolig hva man kan få til- om man bare vil, men man må velge å gjøre noen endringer.
Det krever mot å innse at man trenger hjelp til å gå ned i vekt, men den som tør å vise sine svakheter er som oftest den som er sterkest.
Vil du gå Roede-kurs hos Kristin?
Teksten er skrevet av kursleder Kristin Ludvigsen Gjesdal.
Brudebildet er tatt av brudens far, Roar Ludvigsen