Er du klar over hvor mye mat vi kaster?
Det er ikke sikkert du som leser dette hadde så store forventninger til dagen 7. mars i år (er du kvinne hadde du kanskje mer forventninger til dagen etter, 8. mars!).
Men vi ernæringsfolk har lenge sett fram til den 7. mars, dagen da helseministeren skulle legge frem nye kostholdsmål – i regjeringens nye handlingsplan for bedre kosthold. Vi vet jo allerede at det overordnede målet er et sunt og variert kosthold i hele befolkningen, men hvordan vil de oppnå det denne gangen?
Flere av punktene er nok de fleste kjent med fra før, selv om man kanskje ikke er helt i mål på alle områder – som at vi fortsatt spiser for mye sukker. Denne gangen har også bærekraft fått mye plass. Mer om dette lenger ned – men et hint allerede nå: Vi kaster for mye mat!
Salt, søtt, frukt og grønt
Først litt om de punktene mange av oss er klar over (men kanskje ikke erkjenner…?):
Mindre sukker. Vi spiser fortsatt for mye sukker. Fram til 2021 har regjeringen som mål å halvere andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker brus fem ganger i uken. Hvordan kan du endre på dine vaner?
Mer frukt og grønt. Sakker du også akterut her? Her igjen er hovedfokuset rettet mot de unge, og regjeringen vil øke deres inntak av frukt og grønt med 50 prosent. Det er bare om lag 14 prosent av voksne som spiser anbefalt mengde grønnsaker. Hvordan ligger du an i forhold til fem om dagen? Se Grete Roedes matvettregel #6 – Ha frukt og grønnsaker til alle måltider
Mer fisk. Noen, men på langt nær alle, spiser fisk til middag en gang i uken eller fiskepålegg tre ganger i uken. Regjeringen vil øke andelen som spiser såpass med fisk med 20 %. Hvordan ligger du an? Les også Roedes matvettregel #8 – Spis mer fisk
Et viktig poeng som helseministeren kom med den 7. mars er at gode vaner skapes tidlig, og at det vi lærer i barneårene tar vi oss med videre i livet. Så det er bare å begynne så tidlig som mulig med å gi barna gode vaner!
Her kan du lese hele handlingplanen.
Mindre salt. Vi spiser fortsatt for mye salt, og regjeringen vil videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet slik at vi sakte men sikkert får i oss mindre salt. Mange av oss bør faktisk halvere mengden salt vi inntar. Hva er dine største saltkilder, og kan du gjøre noe med det?
Ja til bærekraft
Videre er et bærekraftig kosthold et viktig ord i handlingsplanen. Og her tror jeg hver og en av oss har mye å jobbe med. Ikke mange er klar over at vi kaster så mye som en tredjedel av maten vi kjøper. Dette gjør vi samtidig som nærmere 1 milliard mennesker på kloden vår sulter.
Hvordan maten vår produseres er også løftet frem i denne handlingsplanen. Hvilket klima-avtrykk setter maten vi spiser. Her ser man areal dyrket mark opp mot mengden kcal produsert mat samt klimagassutslipp fra produksjonen. For å dreie kostholdet i en bærekraftig retning må vi velge mer plantebasert mat og mindre kjøtt – særlig rødt kjøtt som er klimaverstingen innen kosthold. Jeg vil også trekke fram punktet: Mobilisere barn for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold.
Jeg tenker det er like viktig å innprente barna med viktigheten av bærekraft, som gode kostholdsråd. Det er jo tross alt de som skal leve videre på kloden etter oss. For at barna skal lære mer har flere aktører, blant annet Helsedirekotratet, Tine og EAT utredet forskjellige modeller for et kostholdskonsept som har som mål å engasjere barna og vekke deres nysgjerrighet.
Gjør vi dette, vil vi sammen hjelpe regjeringen med å nå sine mål!
Jeg kjenner jeg allerede gleder meg til å bevisstgjøre mine egne barn mer og mer på dette.
Dette kan du gjøre
Min ikke så helt ubeskjedne oppfordring til slutt er at hver og en av oss burde jobbe mot å spise litt mindre sukker og litt mindre salt, og litt mer fisk og litt mer frukt og grønt. Og mens vi gjør dette kan vi hele tiden ha i bakhodet disse gode tipsene for å redusere mengden mat vi kaster:
- Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
- Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
- Oppbevar maten din riktig
- Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2 og 4 grader
- Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
- Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
- Oppbevar rester i tette bokser
- Frys brød som ikke skal spises neste dag
- La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen
- Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad og at bløte tomater kan brukes i tomatsaus
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
