I forbindelse med Fremtidsmatkonferansen 2018, som ble arrangert i Oslo i september, var mye av fokuset på kjøttforbruk vårt, og om vi kan spise oss til et bedre klima og miljø. Det handlet også om hvordan plantekost egentlig påvirker helsen vår.

Samtidig var det et aktuelt innlegg i Aftenposten som stilte spørsmålet: Bør vi alle bli vegetarianere?

Italiensk vegetarsalat

Studier viser at et høyt kjøttinntak kan øke risikoen for enkelte livsstilssykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer, og at kjøttproduksjon er estimert til å stå for om lag 15 % av verdens klimagassutslipp. Samtidig vet vi at et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker og grove kornprodukter er bra for helsen, da dette er sunne matvarer proppfulle av vitaminer, mineraler og kostfiber. Så med tanke på alt dette er det et betimelig spørsmål å stille – bør vi alle bli vegetarianere?

Men så er det nå engang slik at både animalske og vegetabilske matvarer bidrar med viktige næringsstoffer, og særlig for barn og ungdom som vokser. Et kosthold med både animalske og vegetabilske matvarer har et generelt høyere inntak av mettet fett, vitaminene B1, B2 og B12 og D, sink og jod. Vegetarianere vil derimot ha et høyere inntak av flerumettede fettsyrer, kostfiber, vitamin C og E, folsyre, magnesium og kobber, men her er man også utsatt for næringsstoff mangel, avhengig av hvor strengt man lever. Veganere vil for eksempel ha stor risiko for å få i seg for lite B12 og jod. B12-mangel kan føre til blodmangel (anemi) og alvorlige skader på nervesystemet, mens jod-mangel kan medføre utvikling av sykdommen struma.

Studier viser at vegetarianere har mindre risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft, og er i mindre grad overvektige. Men det er også viktig å huske at ikke all plantekost er sunn plantekost. Studier viser nemlig også at de som spiser og drikker mye usunn plantekost som søte drikker, fine bakervarer, potetprodukter og godteri har like høy risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, sammenlignet med dem som spiser lite plantemat og mye kjøtt.

Fremtidens måltidsløsninger

Når det gjelder miljøbelastning av ulike kosthold viser det seg at vegansk og vegetarisk kosthold kommer bedre ut enn et vestlig kosthold med mye animalske produkter.

Samtidig er et viktig å huske at et kosthold i tråd med de offisielle kostrådene også er mindre belastende enn det «folk flest» spiser. Derfor er det miljømessig mye å hente når man følger disse kostrådene, som hovedsakelig er basert på grønnsaker frukt, bær, grove kornprodukter, belgvekster og med regelmessig inntak av fisk og meieriprodukter og begrenset inntak av kjøtt.

Mer bærekraftig kjøtt

Det er aldri for sent å gjøre noe med kosten, og små endringer i kostholdet kan faktisk gi store forskjeller. Bare ved å være bevisst på hvor kjøttet kommer fra og hvilket kjøtt du bruker vil du også kunne bidra i positiv retning. Velger du for eksempel å spise norsk kjøtt – og velger kjøtt fra kombi-kua, som er avlet fram for å produsere både god melk og godt kjøtt, vil være dette bidra i en positiv retning.

Så hva er egentlig den beste måten du kan bidra? En god start i en bærekraftig og sunn retning vil være å begynne med 1-2 fiskemiddager og 1-2 vegetarmiddager i uken. Dette vil være et stort steg i riktig retning av å spise mindre kjøtt for de fleste. Da spiser man i tråd med de offisielle kostrådene, og det vil kunne redusere risikoen for flere livsstilssykdommer og samtidig bidra til et mer bærekraftig kosthold.

Roede-kostholdet – et sunt og bærekraftig kosthold

Det er godt kjent at Roede-kostholdet baserer seg på Helsedirektoratets anbefalinger, og derfor kan vi med god grunn si at ved å følge våre anbefalinger vil du bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Våre ROEDE-kostråd

  • Spis regelmessig, nok og variert
  • Spis grønnsaker, frukt og bær hver dag – 5 om dagen!
  • Spis fisk flere ganger i uken, både fet og mager – både som pålegg og til middag – 3 i uka!
  • Bruk renskåret kjøtt og magre kjøttprodukter
  • Velg magre meieriprodukter – 3 om dagen!
  • Velg grove brød- og kornvarer
  • Ta hjertevennlige valg – minst 2 om dagen!
  • Vær forsiktig med salt og sukker
  • Velg vann som tørstedrikk

Husk med dette at den maten som er sunn for kroppen også er sunn for kloden, og at sunne og smarte valg bidrar til et bærekraftig kosthold.

Hvem er Fremtidsmat?

Fremtidsmat er en næringsklynge for mat- og drikkevareprodusenter, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter som er opptatt av å utvikle mat med gode helseegenskaper og bærekraft. Formålet er å utvikle nye innovative og sunnere mat og drikkevarer og være et kraftsenter for utvikling av sunnere industriell mat og mer bærekraftige næringsmiddelprodukter.

Kilder:




Legg gjerne igjen en kommentar: